Skal vi prate om ulikhet, eller skal vi gjøre noe?

Det vakreste med Norge er ikke fjorder og fjell, men små forskjeller og sterke fellesskap. Kampen mot den voksende ulikheten kommer til å dominere valgkampen.

Hele det siste året har SV sagt at valgkampen må bli et generaloppgjør med den økende ulikheten i makt og rikdom i Norge. Derfor er jeg strålende fornøyd med at også de to største partiene, Ap og Høyre, de siste ukene har meldt seg på i debatten om forskjells-Norge.

Først ute var Jonas Gahr Støre på LO-kongressen. Noen dager senere lovte statsminister Erna Solberg samme hovedsak i Høyres valgkampåpning. Og siden da har Ap og Høyre kranglet om hvem som er mest mot ulikhet!

Hvis vi lar forskjellene øke i dag, får vi et kaldere samfunn i morgen. SV har en plan mot ulikhet, den la vi fram før landsmøtet vårt i vår. Når nå både Høyre og Ap sier de vil gjøre forskjeller til hovedsak lurer vi på om de har en plan? Velgerne har krav på å vite hva partiene faktisk vil gjøre.

Derfor vil vi, når Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett før sommeren, fremme 30 konkrete forslag fra vår plan mot ulikhet. Hvert eneste ett skal vi ta opp til avstemning i Stortinget. Da får vi se hvem som mener alvor.

Små forskjeller er nemlig et politisk valg. Og den blåblå regjeringen har valgt en politikk for det motsatte, en politikk som gagner den økonomiske eliten og de på toppen. En politikk der arv, investeringer, formue og eiendom skal lønne seg, mens vanlig lønnsarbeid skal lønne seg mindre, og sykdom og fattigdom skal straffes.

Regjeringens hovedprosjekt har vært å bruke fellesskapets og flertallets sparegris som mindretallets sparekonto. De har kuttet skattene med 21 milliarder kroner. Og som om ikke det var nok, kom de i forrige uke med 1,74 nye milliarder i skattekutt i gave til de som allerede har mye.

Gründerskatt kalte de det, og lurte folk til å tro at det var skattelette for gründere det var snakk om. Men selvfølgelig var det bare enda en måte å sørge for at Høyre sine venner i den økonomiske eliten skal slippe skatt på investeringene sine.  Nå skal de få skattefradrag når de kjøper aksjer i en stor andel av norske bedrifter.

Mens de som kjøper oppstartsbedrifter får skattelettelser, blir vanlige lønnstakere manet til å vise moderasjon og regjeringen gjennomfører smålige kutt for de i Norge som har minst. Uføre forsørgere har mistet barnetillegg, kronikere og multihandikappede har fått økte egenandeler, enslige forsørgere har fått så store kutt at regjeringen nå sparer store penger på redusert overgangsstønad. Arbeidsløse har mistet feriepenger og enslige eldre med lave folketrygdpensjoner får mindre å leve av år for år.

Forrige uke kom et revidert nasjonalbudsjett med den laveste bevilgningen til bostøtte på 8 år. Mens det blir stadig dyrere å bo får færre av dem som sliter med husleien hjelp. Bare det siste året har det blitt 10 000 færre som får, mange av dem uføre. Da er det ikke rart at folk sliter.

Kutt til enslige forsørgere og fattige mennesker som strever i boligmarkedet kom Erna Solberg med to dager før hun varslet at kamp mot ulikhet blir en hovedsak for Høyre.

Tre dager etterpå kom hun med et trygdeoppgjør som nok en gang fører til at pensjonistene får mindre å leve av. Og hvem går det mest ut over? Eldre med lave pensjoner, som ikke har annet å lene seg på enn folketrygden.

Derfor har SV fremmet et hasteforslag i Stortinget og forlangt behandling av trygdeoppgjøret. Når regjeringen gir blaffen i rettferdighet, må Stortinget ta kontroll. I fjor fikk vi nesten flertall for det samme, men KrF reddet regjeringen. Nå utfordrer vi både Ap og sentrum ? bli med oss på å overkjøre regjeringen om trygdeoppgjøret.

Ett av forslagene SV vil fremme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett er at regjeringen skal legge fram en plan for å trappe opp barnetrygden slik at den når tilbake til nivået fra 1996, og i tillegg sikre ekstra barnetrygd til familier med en enslig forsørger eller der det er mange barn. Det viktigste for å få folk ut av fattigdom er å få flere i arbeid, men om vi virkelig vil bekjempe ulikhet må vi sørge for at fattige familier får mer å leve av. Og et løft for barnetrygden er det mest effektive vi kan gjøre for de nesten 100 000 norske barna som vokser opp i en fattig familie.

Andre forslag SV vil fremm

e i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett:

  • Fjerne kuttene i barnetillegg for uføre
  • En ny ungdomsgaranti som sikrer arbeidsløs ungdom under 25 år arbeid, utdanning eller annen aktivitet innen 90 dager
  • Styrke bostøtten, slik at de som urettmessig har mistet støtte får den tilbake
  • Innføre en sterkt omfordelende arveavgift, med høyt bunnfradrag, for å sikre at de aller rikeste også må betale en rettferdig skatt
  • En massiv pakke med tiltak mot skattekriminalitet, en nasjonal boligplan og lovendringer som styrker retten til fast jobb
  • Lovfeste retten til hel stilling, strengere straffer for brudd på arbeidsmiljøloven
  • En stortstilt områdesatsing i Groruddalen og andre deler av byene våre hvor det er større sosiale utfordringer enn ellers

Og sånn kunne jeg fortsatt. 30 forslag for et mer rettferdig Norge. 20. juni skal stortinget stemme over forslaget til revidert nasjonalbudsjett, da blir det spennende å se hvordan Ap og Høyre stemmer. For det nytter ikke å snakke om ulikhet, vi må handle.

Elitepartiet Frp

Foto: Magnus Fröderberg/norden.org (CC BY 2.5 DK)

Frp har likt å fremstille seg som «for folk flest». I regjering har de avslørt seg som det de i virkeligheten er: et parti for eliten.

I helgen har Fremskrittspartiet landsmøte og stortingsperioden nærmer seg slutten. Det er på tide å gjøre opp status. Frp har i flere tiår snakket om hvordan de ville bedre eldreomsorgen, hjelpe utsatte grupper, satse på sykehus og velferd. Nå har de hatt makt i fire år, og hatt muligheten til å gjøre noe av det de har snakket om. Men hva skjedde? Hva prioriterte Frp?

I denne perioden har regjeringens viktigste prioritering vært å kutte skattene. Men der Frp tidligere har sagt at de ville senke skattene for folk flest, er fasiten at det er de rikeste som har stukket av med de største skattekuttene. Der vanlige folk sitter igjen med ti kroner dagen, har de tusen rikeste fått 800.000 kroner hver i årlige skattekutt. Samtidig som regjeringen har senket skattenivået med 21,4 milliarder kroner har mange opplevd å bli utsatt for smålige kutt.

Her er noen eksempler på Frps forskjell på liv og lære:

Eldrepartiet som forsvant

Dagen før landsmøtet stilte Siv Jensen opp sammen med Erna Solberg i Dagsrevyen for å skryte av at de kutter skatten til pensjonister. Bakgrunnen er at pensjonistene i år vil tape kjøpekraft for tredje år på rad.

Problemet er at Frp nok en gang svikter de eldre med lave pensjoner. Dette løser heller ikke problemet med underreguleringen av pensjonene. At de tyr til dette grepet utenom den normale budsjettprosessen tyder på at de skjønner at de har en dårlig sak overfor pensjonistene, og at de begynner å bli desperate før valget.

Og når Siv Jensen i talen til årets landsmøtet snakket om alt de skal gjør emed eldreomsorgen er det greit å huske hva frp lovte for fire år siden. Da ga Siv Jensen de eldre tre klare løfter for eldreomsorgen fra Fremskrittspartiet. For det første skulle staten overta betalingen av sykehjemsplasser, dobbeltrom skulle bli billigere og det skulle innføres bemanningsnorm.

Det endte med et fislete forsøk som få kommuner ønsket å være med på. Det ble så ille at Carl I Hagen kalte det «håpløst». Når det gjelder dobbeltrom så har finansdepartementet selv innrømmet at kommunene kunne bruke ordningen til å spare penger. Og regler for bemanning har endt med stadige utredninger og frivillige standarder.

Som om ikke det var nok, har regjeringen bestemt seg for å nekte pensjonister som trenger det utbetalingsslipp for pensjonen sin på papir. Tusenvis av eldre protesterer, men Fremskrittspartiet er ikke villig til å høre.

Mange eksempler å ta av

I helsesektoren har sykehusene har måttet ta ostehøvelen fatt på grunn av effektiviseringskutt. Da statsbudsjettet for 2017 ble vedtatt måtte sykehussektoren kutte med utrolige 600 millioner kroner mer enn det som allerede var foreslått av regjeringen. Samtidig passet Siv Jensen på at statsministerens kontor slipper «effektivisering og avbyråkratisering». Hvorfor? Fordi de ikke vet konsekvensene av kutt.

Mener regjeringen at kutt i sykehus er null problem, mens å ta fruktkurven på statsministerens kontor er veldig vanskelig?

Samtidig må nå de virkelig trenger det, og før hadde gratis fysioterapi, betale for det. Det gjelder folk med veldig alvorlige tilstander. Det kan være utviklingshemmede med alvorlige motoriske forstyrrelser, folk som trenger å bytte organer, brannskadde, kreftpasienter, eller folk som må trene seg opp etter lange sykehusopphold.

I arbeidslivet har usikkerheten for folk flest økte da Fremskrittspartiet svekket arbeidsmiljøloven. 1. juli 2015, og åpnet for at flere kan bli ansatt midlertidig. Frp har også gjennomført endringer som gjør at sjefen kan be ansatte jobbe lengre dager eller mer per uke uten overtidstillegg og de har tatt feriepengene fra arbeidsløse. På toppen av dette har regjeringen innført skatt på å miste jobben.

I løpet av de siste årene har tallet på barn i fattige familier fortsatt å øke. Nylig fikk vi vite at nesten 100 000 unger bor i familier som er fattige. En av årsakene er at barnetrygden ikke har blitt oppjustert på tjue år. «Det er en skam» sa Solveig Horne om den manglende oppjusteringen av barnetrygden da frp var i opposisjon. Siden da har barnetrygden økt med 0 kroner.

Direktørlønninger og avgiftslette for Porsche

Alt dette mens de på toppen har fått mer. Det ble lønnsfest for direktørene da Frp opprettet selskapet de kalte «Nye Veier». Snittlønnen for de åtte direktørene i statens selskap er 1,4 millioner kroner. Med Frp i Samferdselsdepartementet har man sløst med fellesskapets penger på flere direktører og høyere lønninger.

Selv ikke når det gjelder bilavgifter klarer Høyre/Frp-regjeringen å la være å skape forskjeller: De har til og med gjort luksusbiler mye billigere. Blant de ti bilene som får mest i avgiftslette finner du ingen biler under 1,7 millioner kroner. Luksusbilen Porsche 911 Turbo S fikk 200 000 kroner lavere avgift i statsbudsjettet for 2017. Dette er ikke akkurat biler folk flest har råd til.

I Fremskrittspartiets snart fire år i regjering har penger og makt blitt flyttet fra folk flest til landets rikeste eliter.

Det er dette som er det sanne ansiktet til Fremskrittspartiet.

 

Undertrykkelse? Hvilken undertrykkelse?

Arab sheikhs drinking coffee and watching parade of armed forces in Abu Dhabi, United Arab Emirates
(foto: Tribes of the World, CC-BY-SA-2.0)

Den saudiarabiske ambassadørens bortforklaringer må være en av de mest absurde tekstene om kvinners rettigheter skrevet på norsk de siste tiårene.

La oss spole litt tilbake: For litt siden ble Saudi-Arabia valgt inn i FNs kvinnekommisjon. Den norske regjeringens representanter fikk muligheten til å stemme ja eller nei til dette. Det var en klar mulighet for Norge til å protestere mot Saudi-Arabias grove kvinneundertrykking. Likevel har utenriksminister Børge Brende i flere dager nektet å svare på hva Norge stemte. Han viser til at det ikke er vanlig at land sier hva de stemmer i FN, som om det er noen unnskyldning eller forklaring. 

Så meldte Saudi-Arabias ambassadør seg på i debatten. Ambassadøren påstår at kvinner i Saudi-Arabia ikke mangler rettigheter, men tvert i mot er «bortskjemte». Han skriver: «Tanken om at saudiske kvinner er undertrykte og er skapt for å tjene og tilfredsstille mannen er helt feil. Faktisk er det motsatt.». Samtidig som han kommer med et sleivspark mot «enkelte norske politikere» som han mener er mer opptatt av ytringsfrihet enn å lytte til dem de kritiserer. 

En kjapp kikk på Saudi-Arabia gir ikke et inntrykk av noe likestilt land, for å si det forsiktig. Faktisk er Saudi-Arabia ranket som nummer 141 av 144 land når det gjelder likestilling av World Economic Forum. Kvinneundertrykkelsen er dyp, brutal, systematisk, og har full støtte fra staten. For å nevne noen av reglene som gjelder i Saudi-Arabia: 

  • Kvinner er ikke myndige. Alle har mannlige verger. Vergene tar beslutninger for dem på livsviktige områder som: helse, reisetillatelse, offisielle søknader, ekteskap, skilsmisse, utdanning, arbeidsforhold og åpning av bankkonto.
  • Kvinner er segregert ved lov fra mannlige arenaer.
  • Det er ingen aldersgrense for ekteskap. I praksis er seksuelt slaveri for barn lovlig, om ikke helt akseptert.
  • Kvinner får ikke snakke med menn de ikke er i slekt med alene.
  • Kvinner får ikke kjøre bil eller sykkel. 
  • Kvinner får ikke vise hud utover ansikt og hender (selv om det her er en viss fleksibilitet fra region til region). 
  • Kvinner får ikke bruke samme treningsstudioer og svømmehaller som menn. 
  • Voldtektsofre straffes ofte for voldtekt. 
  • Slaverilignende forhold for kvinnelige utenlandske tjenere er vanlig.

(Kilder: Human Rights Watch, Amnesty International, US State Department, BBC, The Guardian, International, Unicef, International Trade Union Confederation.)

Ambassadøren mener imidlertid at disse lovene sørger for at kvinnene har det godt, og at de er designet for å «ta vare på kvinnen». Det er altså til deres eget beste. 

Da kunne man kanskje gjort det åpenbare grepet for å teste den påstanden: Man kunne gitt kvinner stemmerett, latt dem bli myndige, sette en stopper for overgrep, kort sagt begynt å behandle kvinner som fullverdige mennesker. Man kunne latt dem velge selv. 

I 1869 kom filosofene John Stuart Mill og Harriet Taylor Mill med et spørsmål jeg gjerne skulle hørt ambassadørens svar på: 

Hvis kvinner har det så bra i systemet de lever under, hvorfor ikke bare gi dem valget om de vil være fri eller ikke? Stemmeretten, kanskje, så de kan stemme for å fortsette den deilige, bortskjemte undertrykkelsen de lever under? 

Boken til ekteparet Mill er 150 år gammel. Og dagsaktuell for Saudi-Arabia. Det sier sitt.

Saudi-Arabia undertrykker kvinner. Hensynsløst, brutalt, og i alle livets arenaer. Ambassadørens bortforklaringer rikker ikke på det. Hvordan systemet ambassadøren representerer kan ha noe som helst med frihet og trygghet for kvinner å gjøre er det nok bare den saudiske ambassadør som vet.

Vi i Norge kan ikke endre Saudi-Arabias lovgivning. Men vi kan støtte opp om kvinneforkjempere i Saudi-Arabia. Den unge generasjonen som ønsker endring. 

Vi kan for eksempel slutte å selge utstyr til Saudi-Arabias militære, som bidrar til den brutale politiske undertrykkelsen i landet. Dette foreslo SV nylig i Stortinget, men ble nedstemt av regjeringspartiene. Og så kan vi si tydelig ifra i internasjonale fora som FN, at vi ikke aksepterer Saudi-Arabia som en seriøs partner når det kommer til kvinners stilling. 
 

hits