hits

De blser i de fattige barna

Small football fan disappointed after the loss goal by his favorite team
Det er ganske trist at unger som kanskje ikke fr delta p fritidsaktiviteter fordi foreldrene har drlig rd, ikke kan bli tatt p strre alvor.

Etter fire lange r med mer til de som har mest, er det tid for forandring. SV vil at de som har minst og trenger det mest skal frem i ken nr vi skal prioritere.

Med Fremskrittspartiet og Hyre har vi ftt kutt i barnetillegget for ufre, de har innfrt egenandeler p fysioterapi for mange med alvorlig sykdom, kuttet ufretrygden, gjort det vanskeligere f bosttte og mye mer.

P den andre siden ses det ut skattekutt, den som er rikest fr mest. Det er fortvilende se p at folk som har mer enn nok fra fr gis enda mer, mens de som har minst og er sykest m betale.

Stadig flere fattige

Det er over 98 000 barn i fattige familier i Norge n. 98 000 unger som fortjener at de som styrer tar dem p mye strre alvor, 98 000 som blir sett, blir hrt og blir mtt med politikk som virker.

De siste ukene har det vrt mer diskusjon om hva som er riktig mte telle fattigdom p i Norge, enn om hvordan unger som er fattige har det. Det er ganske trist at unger som kanskje ikke fr delta p fritidsaktiviteter fordi foreldrene har drlig rd, ikke kan bli tatt p strre alvor.


Det er ogs noen som pstr at fattigdommen ker bare fordi det er innvandring til landet. Det stemmer jo heller ikke. Det er mange med innvandrerbakgrunn som er fattige, ikke minst fordi det er vanskelig f jobb, men ogs blant folk uten innvandrerbakgrunn ker fattigdommen.

Fattigdom er ikke en motivasjon

Fattigdom motiverer ikke, det er ikke snn at hvis man fr enda mindre leve for s fr man plutselig en bedre betalt jobb. Det er ikke snn at nr Hyre og Frp kutter i barnetillegget til folk som er for syke til jobbe, s blir de mirakulst friske og arbeidsgivere str i k med jobber.

Noe av det mest forunderlige med hyresiden er hvordan de alltid mener at de rikeste trenger mer penger gjennom lavere skatt for prestere mer, mens den som er syk eller fattig trenger mindre penger gjennom kutt i ytelser for gjre det samme.

Vi m sikre alle trygghet for hus og familie, trygg grunn st p. Det er  da mennesker virkelig fr best mulighet til lykkes, for hvem klarer konsentrere seg hvis man ikke vet om husleien er dekket eller om man har sunn mat og gode klr til ungene?

Tid for handling n

SV har jobbet med hvordan vi kan srge for bedre liv, for mindre fattigdom lenge. Det frste som er viktig er sette en stopper for usosiale kutt som rammer de som har minst aller hardest.

Sist vi hadde makt mtte vi en mur av motstand mot gjre endringer som virkelig gavner de som har minst. Derfor har vi valgt en ny og tffere strategi n. Barnetrygden er et av de viktigste grepene vi kan ta for gi barnefamiliene bedre rd, det betyr ekstra mye for fattige.

SV har foresltt et skattesystem der de med over 600 000 i lnn betaler mer skatt, mens de som har mindre fr lavere skatt. Snn vil vi betale for styrke barnetrygden. Den har nemlig sttt helt stille siden 1996. For hvert r blir de 970 kronene man fr for hvert barn mindre verdt, fordi prisene stiger. Nr vi ker barnetrygden for alle, samtidig som de rikeste betaler mer skatt fr vi rettferdig fordeling av pengene. De som har minst kommer bedre ut.

I tillegg kjemper vi for at unger av ufre, som regjeringen har rammet hardt, igjen skal f bedre rd, og vi vil forby kommunene trekke barnetrygden fra p sosialhjelpen. Steg for steg skal vi gjre flere liv bedre, hvis vi fr makt til det.

Det handler om rettferdighet, og om velge en politikk som alltid tar side med den som har minst.

Skal vi prate om ulikhet, eller skal vi gjre noe?

Det vakreste med Norge er ikke fjorder og fjell, men sm forskjeller og sterke fellesskap. Kampen mot den voksende ulikheten kommer til dominere valgkampen.

Hele det siste ret har SV sagt at valgkampen m bli et generaloppgjr med den kende ulikheten i makt og rikdom i Norge. Derfor er jeg strlende fornyd med at ogs de to strste partiene, Ap og Hyre, de siste ukene har meldt seg p i debatten om forskjells-Norge.

Frst ute var Jonas Gahr Stre p LO-kongressen. Noen dager senere lovte statsminister Erna Solberg samme hovedsak i Hyres valgkamppning. Og siden da har Ap og Hyre kranglet om hvem som er mest mot ulikhet!

Hvis vi lar forskjellene ke i dag, fr vi et kaldere samfunn i morgen. SV har en plan mot ulikhet, den la vi fram fr landsmtet vrt i vr. Nr n bde Hyre og Ap sier de vil gjre forskjeller til hovedsak lurer vi p om de har en plan? Velgerne har krav p vite hva partiene faktisk vil gjre.

Derfor vil vi, nr Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett fr sommeren, fremme 30 konkrete forslag fra vr plan mot ulikhet. Hvert eneste ett skal vi ta opp til avstemning i Stortinget. Da fr vi se hvem som mener alvor.

Sm forskjeller er nemlig et politisk valg. Og den blbl regjeringen har valgt en politikk for det motsatte, en politikk som gagner den konomiske eliten og de p toppen. En politikk der arv, investeringer, formue og eiendom skal lnne seg, mens vanlig lnnsarbeid skal lnne seg mindre, og sykdom og fattigdom skal straffes.

Regjeringens hovedprosjekt har vrt bruke fellesskapets og flertallets sparegris som mindretallets sparekonto. De har kuttet skattene med 21 milliarder kroner. Og som om ikke det var nok, kom de i forrige uke med 1,74 nye milliarder i skattekutt i gave til de som allerede har mye.

Grnderskatt kalte de det, og lurte folk til tro at det var skattelette for grndere det var snakk om. Men selvflgelig var det bare enda en mte srge for at Hyre sine venner i den konomiske eliten skal slippe skatt p investeringene sine.  N skal de f skattefradrag nr de kjper aksjer i en stor andel av norske bedrifter.

Mens de som kjper oppstartsbedrifter fr skattelettelser, blir vanlige lnnstakere manet til vise moderasjon og regjeringen gjennomfrer smlige kutt for de i Norge som har minst. Ufre forsrgere har mistet barnetillegg, kronikere og multihandikappede har ftt kte egenandeler, enslige forsrgere har ftt s store kutt at regjeringen n sparer store penger p redusert overgangsstnad. Arbeidslse har mistet feriepenger og enslige eldre med lave folketrygdpensjoner fr mindre leve av r for r.

Forrige uke kom et revidert nasjonalbudsjett med den laveste bevilgningen til bosttte p 8 r. Mens det blir stadig dyrere bo fr frre av dem som sliter med husleien hjelp. Bare det siste ret har det blitt 10 000 frre som fr, mange av dem ufre. Da er det ikke rart at folk sliter.

Kutt til enslige forsrgere og fattige mennesker som strever i boligmarkedet kom Erna Solberg med to dager fr hun varslet at kamp mot ulikhet blir en hovedsak for Hyre.

Tre dager etterp kom hun med et trygdeoppgjr som nok en gang frer til at pensjonistene fr mindre leve av. Og hvem gr det mest ut over? Eldre med lave pensjoner, som ikke har annet lene seg p enn folketrygden.

Derfor har SV fremmet et hasteforslag i Stortinget og forlangt behandling av trygdeoppgjret. Nr regjeringen gir blaffen i rettferdighet, m Stortinget ta kontroll. I fjor fikk vi nesten flertall for det samme, men KrF reddet regjeringen. N utfordrer vi bde Ap og sentrum ? bli med oss p overkjre regjeringen om trygdeoppgjret.

Ett av forslagene SV vil fremme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett er at regjeringen skal legge fram en plan for trappe opp barnetrygden slik at den nr tilbake til nivet fra 1996, og i tillegg sikre ekstra barnetrygd til familier med en enslig forsrger eller der det er mange barn. Det viktigste for f folk ut av fattigdom er f flere i arbeid, men om vi virkelig vil bekjempe ulikhet m vi srge for at fattige familier fr mer leve av. Og et lft for barnetrygden er det mest effektive vi kan gjre for de nesten 100 000 norske barna som vokser opp i en fattig familie.

Andre forslag SV vil fremm

e i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett:

  • Fjerne kuttene i barnetillegg for ufre
  • En ny ungdomsgaranti som sikrer arbeidsls ungdom under 25 r arbeid, utdanning eller annen aktivitet innen 90 dager
  • Styrke bosttten, slik at de som urettmessig har mistet sttte fr den tilbake
  • Innfre en sterkt omfordelende arveavgift, med hyt bunnfradrag, for sikre at de aller rikeste ogs m betale en rettferdig skatt
  • En massiv pakke med tiltak mot skattekriminalitet, en nasjonal boligplan og lovendringer som styrker retten til fast jobb
  • Lovfeste retten til hel stilling, strengere straffer for brudd p arbeidsmiljloven
  • En stortstilt omrdesatsing i Groruddalen og andre deler av byene vre hvor det er strre sosiale utfordringer enn ellers

Og snn kunne jeg fortsatt. 30 forslag for et mer rettferdig Norge. 20. juni skal stortinget stemme over forslaget til revidert nasjonalbudsjett, da blir det spennende se hvordan Ap og Hyre stemmer. For det nytter ikke snakke om ulikhet, vi m handle.

Elitepartiet Frp

Foto: Magnus Frderberg/norden.org (CC BY 2.5 DK)

Frp har likt  fremstille seg som for folk flest. I regjering har de avslrt seg som det de i virkeligheten er: et parti for eliten.

I helgen har Fremskrittspartiet landsmte og stortingsperioden nrmer seg slutten. Det er p tide gjre opp status. Frp har i flere tir snakket om hvordan de ville bedre eldreomsorgen, hjelpe utsatte grupper, satse p sykehus og velferd. N har de hatt makt i fire r, og hatt muligheten til gjre noe av det de har snakket om. Men hva skjedde? Hva prioriterte Frp?

I denne perioden har regjeringens viktigste prioritering vrt kutte skattene. Men der Frp tidligere har sagt at de ville senke skattene for folk flest, er fasiten at det er de rikeste som har stukket av med de strste skattekuttene. Der vanlige folk sitter igjen med ti kroner dagen, har de tusen rikeste ftt 800.000 kroner hver i rlige skattekutt. Samtidig som regjeringen har senket skattenivet med 21,4 milliarder kroner har mange opplevd bli utsatt for smlige kutt.

Her er noen eksempler p Frps forskjell p liv og lre:

Eldrepartiet som forsvant

Dagen fr landsmtet stilte Siv Jensen opp sammen med Erna Solberg i Dagsrevyen for skryte av at de kutter skatten til pensjonister. Bakgrunnen er at pensjonistene i r vil tape kjpekraft for tredje r p rad.

Problemet er at Frp nok en gang svikter de eldre med lave pensjoner. Dette lser heller ikke problemet med underreguleringen av pensjonene. At de tyr til dette grepet utenom den normale budsjettprosessen tyder p at de skjnner at de har en drlig sak overfor pensjonistene, og at de begynner bli desperate fr valget.

Og nr Siv Jensen i talen til rets landsmtet snakket om alt de skal gjr emed eldreomsorgen er det greit huske hva frp lovte for fire r siden. Da ga Siv Jensen de eldre tre klare lfter for eldreomsorgen fra Fremskrittspartiet. For det frste skulle staten overta betalingen av sykehjemsplasser, dobbeltrom skulle bli billigere og det skulle innfres bemanningsnorm.

Det endte med et fislete forsk som f kommuner nsket vre med p. Det ble s ille at Carl I Hagen kalte det hplst. Nr det gjelder dobbeltrom s har finansdepartementet selv innrmmet at kommunene kunne bruke ordningen til spare penger. Og regler for bemanning har endt med stadige utredninger og frivillige standarder.

Som om ikke det var nok, har regjeringen bestemt seg for nekte pensjonister som trenger det utbetalingsslipp for pensjonen sin p papir. Tusenvis av eldre protesterer, men Fremskrittspartiet er ikke villig til hre.

Mange eksempler ta av

I helsesektoren har sykehusene har mttet ta ostehvelen fatt p grunn av effektiviseringskutt. Da statsbudsjettet for 2017 ble vedtatt mtte sykehussektoren kutte med utrolige 600 millioner kroner mer enn det som allerede var foresltt av regjeringen. Samtidig passet Siv Jensen p at statsministerens kontor slipper effektivisering og avbyrkratisering. Hvorfor? Fordi de ikke vet konsekvensene av kutt.

Mener regjeringen at kutt i sykehus er null problem, mens ta fruktkurven p statsministerens kontor er veldig vanskelig?

Samtidig m n de virkelig trenger det, og fr hadde gratis fysioterapi, betale for det. Det gjelder folk med veldig alvorlige tilstander. Det kan vre utviklingshemmede med alvorlige motoriske forstyrrelser, folk som trenger bytte organer, brannskadde, kreftpasienter, eller folk som m trene seg opp etter lange sykehusopphold.

I arbeidslivet har usikkerheten for folk flest kte da Fremskrittspartiet svekket arbeidsmiljloven. 1. juli 2015, og pnet for at flere kan bli ansatt midlertidig. Frp har ogs gjennomfrt endringer som gjr at sjefen kan be ansatte jobbe lengre dager eller mer per uke uten overtidstillegg og de har tatt feriepengene fra arbeidslse. P toppen av dette har regjeringen innfrt skatt p miste jobben.

I lpet av de siste rene har tallet p barn i fattige familier fortsatt ke. Nylig fikk vi vite at nesten 100 000 unger bor i familier som er fattige. En av rsakene er at barnetrygden ikke har blitt oppjustert p tjue r. Det er en skam sa Solveig Horne om den manglende oppjusteringen av barnetrygden da frp var i opposisjon. Siden da har barnetrygden kt med 0 kroner.

Direktrlnninger og avgiftslette for Porsche

Alt dette mens de p toppen har ftt mer. Det ble lnnsfest for direktrene da Frp opprettet selskapet de kalte Nye Veier. Snittlnnen for de tte direktrene i statens selskap er 1,4 millioner kroner. Med Frp i Samferdselsdepartementet har man slst med fellesskapets penger p flere direktrer og hyere lnninger.

Selv ikke nr det gjelder bilavgifter klarer Hyre/Frp-regjeringen la vre skape forskjeller: De har til og med gjort luksusbiler mye billigere. Blant de ti bilene som fr mest i avgiftslette finner du ingen biler under 1,7 millioner kroner. Luksusbilen Porsche 911 Turbo S fikk 200 000 kroner lavere avgift i statsbudsjettet for 2017. Dette er ikke akkurat biler folk flest har rd til.

I Fremskrittspartiets snart fire r i regjering har penger og makt blitt flyttet fra folk flest til landets rikeste eliter.

Det er dette som er det sanne ansiktet til Fremskrittspartiet.

 

Undertrykkelse? Hvilken undertrykkelse?

Arab sheikhs drinking coffee and watching parade of armed forces in Abu Dhabi, United Arab Emirates
(foto: Tribes of the World, CC-BY-SA-2.0)

Den saudiarabiske ambassadrens bortforklaringer m vre en av de mest absurde tekstene om kvinners rettigheter skrevet p norsk de siste tirene.

La oss spole litt tilbake: For litt siden ble Saudi-Arabia valgt inn i FNs kvinnekommisjon. Den norske regjeringens representanter fikk muligheten til stemme ja eller nei til dette. Det var en klar mulighet for Norge til protestere mot Saudi-Arabias grove kvinneundertrykking. Likevel har utenriksminister Brge Brende i flere dager nektet svare p hva Norge stemte. Han viser til at det ikke er vanlig at land sier hva de stemmer i FN, som om det er noen unnskyldning eller forklaring. 

S meldte Saudi-Arabias ambassadr seg p i debatten. Ambassadren pstr at kvinner i Saudi-Arabia ikke mangler rettigheter, men tvert i mot er bortskjemte. Han skriver: Tanken om at saudiske kvinner er undertrykte og er skapt for tjene og tilfredsstille mannen er helt feil. Faktisk er det motsatt.. Samtidig som han kommer med et sleivspark mot enkelte norske politikere som han mener er mer opptatt av ytringsfrihet enn lytte til dem de kritiserer. 

En kjapp kikk p Saudi-Arabia gir ikke et inntrykk av noe likestilt land, for si det forsiktig. Faktisk er Saudi-Arabia ranket som nummer 141 av 144 land nr det gjelder likestilling av World Economic Forum. Kvinneundertrykkelsen er dyp, brutal, systematisk, og har full sttte fra staten. For nevne noen av reglene som gjelder i Saudi-Arabia: 

  • Kvinner er ikke myndige. Alle har mannlige verger. Vergene tar beslutninger for dem p livsviktige omrder som: helse, reisetillatelse, offisielle sknader, ekteskap, skilsmisse, utdanning, arbeidsforhold og pning av bankkonto.
  • Kvinner er segregert ved lov fra mannlige arenaer.
  • Det er ingen aldersgrense for ekteskap. I praksis er seksuelt slaveri for barn lovlig, om ikke helt akseptert.
  • Kvinner fr ikke snakke med menn de ikke er i slekt med alene.
  • Kvinner fr ikke kjre bil eller sykkel. 
  • Kvinner fr ikke vise hud utover ansikt og hender (selv om det her er en viss fleksibilitet fra region til region). 
  • Kvinner fr ikke bruke samme treningsstudioer og svmmehaller som menn. 
  • Voldtektsofre straffes ofte for voldtekt. 
  • Slaverilignende forhold for kvinnelige utenlandske tjenere er vanlig.

(Kilder: Human Rights Watch, Amnesty International, US State Department, BBC, The Guardian, International, Unicef, International Trade Union Confederation.)

Ambassadren mener imidlertid at disse lovene srger for at kvinnene har det godt, og at de er designet for ta vare p kvinnen. Det er alts til deres eget beste. 

Da kunne man kanskje gjort det penbare grepet for teste den pstanden: Man kunne gitt kvinner stemmerett, latt dem bli myndige, sette en stopper for overgrep, kort sagt begynt behandle kvinner som fullverdige mennesker. Man kunne latt dem velge selv. 

I 1869 kom filosofene John Stuart Mill og Harriet Taylor Mill med et sprsml jeg gjerne skulle hrt ambassadrens svar p: 

Hvis kvinner har det s bra i systemet de lever under, hvorfor ikke bare gi dem valget om de vil vre fri eller ikke? Stemmeretten, kanskje, s de kan stemme for fortsette den deilige, bortskjemte undertrykkelsen de lever under? 

Boken til ekteparet Mill er 150 r gammel. Og dagsaktuell for Saudi-Arabia. Det sier sitt.

Saudi-Arabia undertrykker kvinner. Hensynslst, brutalt, og i alle livets arenaer. Ambassadrens bortforklaringer rikker ikke p det. Hvordan systemet ambassadren representerer kan ha noe som helst med frihet og trygghet for kvinner gjre er det nok bare den saudiske ambassadr som vet.

Vi i Norge kan ikke endre Saudi-Arabias lovgivning. Men vi kan sttte opp om kvinneforkjempere i Saudi-Arabia. Den unge generasjonen som nsker endring. 

Vi kan for eksempel slutte selge utstyr til Saudi-Arabias militre, som bidrar til den brutale politiske undertrykkelsen i landet. Dette foreslo SV nylig i Stortinget, men ble nedstemt av regjeringspartiene. Og s kan vi si tydelig ifra i internasjonale fora som FN, at vi ikke aksepterer Saudi-Arabia som en seris partner nr det kommer til kvinners stilling.